JADA!
Dette er den dagen da alt ser ut til å klaffe! For en lykke! Dette har skjedd:
1: Gubben må jobbe overtid - da blir det enkel middag (=brødskive)
2: Spirene som har begynt å komme opp lever fortsatt tross iskaldt drivhus i natt
3: Hagetidende kom i posten!
4: Jeg får igjen penger på skatten!
Og dette er jo ikke bare tre ting på én gang, det er fordundre meg fire! Jeg tror jeg må gå på butikken og kjøpe meg noen vinnerlodd - jeg syns jeg kjenner lukta av store penger. Men det er litt vanskelig å se hvor jeg går for det er noen dollar-tegn som stadig driver og flasher foran øynene mine.

DE FØRSTE SPIRENE.
Dette blir nok noen hardhauser av noen kålhoder hvis de virkelig har tenkt å holde ut- i morges var det nemlig bare to bittesmå varmegrader i drivhuset! Jeg er imponert!

KLAR - FERDIG - GÅ! Og DER gikk starten for årets drivhus-sesong! Nå klarer jeg ikke å vente lenger. Og da spørs det om det er aaaalt for tidlig, kanskje litt tidlig ja, omtrent passe, tidsnok eller om jeg egentlig kunne startet tidligere. Men nå er jeg i gang, og umulig å stoppe (gamle damer er som kjent vonde å vende). Her er det et salig rot, hvor skal jeg starte!

ODE TIL VÅREN.

Jeg går her og sparker og vil komme i gang

den norske vinter´n er jo alt for lang!

Det klør i fingre og det verker i tær

nå må vi snart få varmere vær.



Fem grader pluss er tjue for lite

jeg må holde ut dette skrekkelige slitet.

Tiden snirkler seg langsomt av sted

jeg er våken om natta og får aldri fred.



For å korte ned tida har jeg satt opp et bord

og lissom satt utover litt potter og jord

helt provisorisk, og kun for å se

hvor stor plass jeg har å rutte med



Og av plass ser jeg det er mer enn nok,

Jeg må nok ta med meg min lommebok

og dra og kjøpe noen mer proffe bord

og selvfølgelig også mye mer jord.



Neste måned er det Hagemesse

dit må jeg dra, og inn i bilen lesse

små dubbeditter og og snasne ting

som jeg kan hive i drivhuset inn.



Det fins mye fint - trøste og bære,

men litt selektiv, det må man jo være.

Det mangler mye, og tingene er dyre

økonomien er det viktig å styre.



Så jeg får vel ta det litt pø om pø,

det viktigste nå er jo jord og frø.

Når varmen kommer da er jeg på plass

med hansker på henda og klar til å gi gass!

Stusslistuggu. Slik ser det ut - foreløpig - i det nye drivhuset. Dulsi henger med halen, ser jeg, hun syns nok ikke dette var mye å juble for.

Brrrr! Tenk så deilig det blir når snøen forsvinner!