Velkommen hjem fra lyngtrekk, alle husdyr!
All honningen de har strevd og sanket inn har vi høstet. Nå fores de med sukkerløsning som de skal overleve på i vinter.

27.07.: Lyngtrekk! I morges var vi oppe kl 04 for å stenge for flyåpningen før biene rakk å dra ut. Det var riktignok noen få trøtte typer som satt på flybrettet og gjespet og tittet etter sola, men de krabbet inn da vi begynte å stenge. Bikubene må stenges før biene drar ut på morran, det er jo litt av poenget å ikke dra på lyngtrekk med tomme kuber! Derfor må vi opp i grålysningen, stenge kuben så de ikke flyr ut under transport, laste opp på henger og dure oppover dalen. På denne tida av sommeren er de fleste planter ferdig blomstret her på flatbygdene, dronninga legger ikke lenger så mange egg siden det ikke trengs flere trekkbier. Nå er kubene fulle av sommerhonning som biene trodde de skulle leve av utover vinteren. Men den gang ei, den honningen tar nemlig vi. Men det kan virke som om de bifolka som har vært på lyngtrekk blir sterkere og tåler vinteren bedre enn de som blir stående igjen på sommerplassen. Det kan hende det er fordi dronninga setter igang med ny egglegging når hun ser at trekkbiene på nytt kommer inn med nektar. Da blir det følgelig flere individer i kuben utover høsten og vinteren.

Vi skal lage avleggere også i år (øke antall kuber), og da trenger vi sjølsagt flere dronninger. Nå har vi lurt noen bifolk til å lage ca 20 nye dronninger, og disse har vi plassert i disse kassene, og fraktet til en parestasjon som det heter, en dronning i hver kasse, sammen med noen få stelle-bier. Dronningene blir nemlig matet og stelt, sånt no' driver ikke hun med sjøl, kan du skjønne. Men hun er heldigvis ikke verre stilt enn at hun klarer å fly ut og la seg pare av droner som befinner seg i området. I en vanlig bikube har dronene kun to oppgaver her i livet: spise og pare seg, akkurat slik det er blant hannene hos oss mennesker. Når jobben er gjort, er ikke dronene lenger ønsket eller velkomne i bikuben fordi de ikke lenger gjør noe nytte for seg. De blir derfor drept eller kastet ut, i motsetning til hvordan det er hos menneskene, hvor hunnene som oftest må slite med hannen resten av livet. Nok om det! Etter noen dager henter vi dronningene, og plasserer dem i hver sin (dronningløse) bikube med endel bier som vi har tatt fra andre kuber og som skal være med å stelle eggene som dronninga nå begynner å legge. Og så omdannes eggene til larver, og larvene klekkes til bier og dermed er vi i gang med et nytt bifolk.

Bier og humler elsker agurkurten i kjøkkenhagen, og det summer og brummer av insekter hele dagen. Biene er travelt opptatt med sitt, og jeg er travelt opptatt med mitt. De bryr seg ikke om at jeg går frem og tilbake og jobber i kjøkkenhagen. Jeg regner med at vaktpostene i bikubene er travelt opptatt med å sjekke trafikken inn til egen kube i stedet for å sjekke området utafor kuben. I flyåpningen er det nemlig en slags passkontroll/sikkerhetssjekk hvor disse vaktbiene holder til, og kun de biene som er født og oppvokst i kuben får komme inn. Jeg så ei sulten humle gjøre to forsøk på å komme seg inn i tidligere i vår (hun kjente sikkert lukta av honning). Hun smatt inn, ble borte i tre sekunder, og så kom hun på hodet ut igjen. Etter andre utkastelse ga hun opp og fløy videre, uskadd, men kanskje med litt såret stolthet.

Vi kan ikke la alle kubene bli stående hjemme hos oss i sommer. De svake bikubene som trenger tettere oppfølging kommer vi til å ha her hjemme, men de andre har vi plassert på samme plass i skogen som de var i fjor. Vi har sjølsagt snakket med grunneier, og fått klarsignal. Nå venter vi bare på varmere vær!

Dette er min arbeidsstasjon i Herr Holmens snekkerverksted. Her repareres, kasseres, stiftes, tres, vokses, svettes, synges og bannes det. Hvahh? Er det rotete? Schpiller ingen rolle, jeg har et visst system i rotet, serru.

Litt å pusle med på en dag man ikke har noe bedre å foreta seg! Vi har smelta voksen fra disse tavlene og renset dem i lut. Nå må det sjekkes om de må stiftes på nytt, og om ståltråden må skiftes eller om den bare behøver å strammes. Til slutt smeltes voksplata på slik at den "limes" på ståltråden, og da er den klar til å settes i kassa.

Hver høst etter slynging går vi gjennom alle tavlene, ei tavle holder i to-tre sesonger. På de gamle tavlene smelter vi voksen som vi leverer/selger til rensing og omsmelting til nye voksplater. Hver vår setter vi inn 3 nye u-utbygde tavler i hver kasse. Disse bygger biene ut med sekskantete celler som de fyller med honning, og som vi er frekke nok til å ta fra dem hver høst og erstatte med sukkerløsnng.

På kjølige vårdager, eller på dager med nedbør hvor biene må holde seg inne i kubene, er det greit å ta en tur på låven og sjekke at alt er på stell etter vinteren. På godværsdager er biene ute og flyr, og hvis låveportene står oppe og jeg jobber med kassene og tavlene slik at lukta av honning sprer seg, kommer de temmelig raskt i hopetall for å røve. Da blir det fort litt vanskelig å få arbeidsro, kan du si, så man må se an været!
Jeg har behandlet tavlene i kubene for voksmøll (voksmøll-larvene spiser opp voksen) ved å legge avispapir dynket med sterk eddik mellom kassene. Dette tar livet av larvene, og da jeg gikk gjennom alle tavlene fant jeg ingen tegn på angrep. Disse er det derfor bare ta i bruk når trekket starter for alvor. Vi har 23 bifolk som har klart overvintringen (ett bifolk klarte seg dessverre ikke) og hvert bifolk kan ha behov for to til kanskje fire kasser hver, så vi trenger kasser og tavler i massevis.