• Humlemat

    Solsikker er godt, syns humlene. Og det syns meisefuglene også. De modne frøene som dannes blir spist av meisen om noen uker.

  • Se hvor fint frøene ligger i en spiral inni blomsten

Den grønne veggen på "Ingrids plass" begynner å ta form. Jeg har også endel stokkrose inni her et sted, samt andre steder på eiendommen, men den har jeg tenkt å kutte ut. Den må jo passes på hele tida for å unngå sykdommen "rust", og det tullet har jeg ikke tid til å holde på med. Hvis noen har et godt - men ufarlig - middel mot dette, så gi meg gjerne beskjed.

Hjemmelaget gjødsel. Jeg kjøper ikke kunstgjødsel eller annen gjødsel til kjøkkenhagen. Jeg tar på meg hansker og plukker brennesle i stedet. Dette står i vann i en uke/10 dager, og dette illeluktende, men næringsrike avtrekket fortynner jeg med vann, 1-2 deler gjødsel på 10 deler vann. Tomme dunker fylles med brennesle med det samme, slik at jeg har gjødsel klar nesten hele tida. Jeg prøver å gjødsle en gang i uka. Jeg har erfart at det lønner seg å bruke hansker! Lukta sitter i huden et par dager uansett hvor mye du vasker deg, og den lukta er ikke god!

  • Innhøsting

    Jeg fikk jo beholde all grønnkålen sjøl i år, og det er jo helt moooot normalt. Det har ikke vært noe å hisse seg opp over, blodtrykk og stressnivå har vært stabilt lavt. Jeg fikk ikke mye besøk av verken rådyr, kålfluelarver eller snegler, og det betyr at....

  • .....fryser`n fylles. Og enda er det mer igjen i kjøkkenhagen. Det er mye som tyder på at det blir mye grønnkålsalat, grønnkålsuppe, grønnkållunsj, grønnkålboller, grønnkålpålegg (?), grønnkålsmoothie, grønnkålkake(?)....og jeg vet ikke hva - i løpet av vinteren. Men grønnkål er ikke det verste kan kan ha i seg, det finnes verre ting!

Pilegjerdet som jeg lagde i fjor. Still going. Det må raspes ved stammen og klippes i toppen, det er jo ikke så mange meterne detta her, det er vel mer snakk om decimeter, så det går fort! Men jeg har tenkt å lage mer til neste år.

Vår nabo, som eier åkrene rundt småbruket vårt, satte igjen et par meter langs kanten på alle jordene hvor han ikke sådde noe korn i vår. Det syns vi var rart, og skjønte ikke hva som kunne være grunnen til det. Men - etter noen uker fikk vi svaret: han har sådd blomsterfrø! Det er jo helt fantastisk! Her har honningurten kommet opp, og det kommer agurkurt, kløver, blodkløver og jeg vet ikke hva. Gjett om det surrer av liv her! Det er mulig gårdbrukeren får tilskudd av staten, det er jo veldig mange kvadratmeter med dyrket mark som "går tapt", men for en fin gest for alle pollinerende insekter! De store bølgende åkrene her i området er jo et vakkert skue, men for insektene er de jo rett og slett en ørken. Men det er de ikke lenger utenfor hos oss! Jeg syns gårdbruker`n rett og slett har gjort seg fortjent til et glass honning eller to. Det er jo på et vis hans eget produkt.

Tre fluer i en smekk: ei humle, ei bie og ei blomsterflue. Honningurt er populært for noen og enhver.

Birøkteren tar seg ei pause. Da er vår alltid så hyggelige og sosiale oppsynsmann, arbeidsformann og motivator Dotten Hakkihälinen på plass med det samme.

  • Same-same, but different

    Jeg satte nettopp ut noen grønnkålplanter som har stått i drivhuset og vantrivdes. En vanlig grønnkål og en rød grønnkål. Sneglene syns tydeligvis den grønne er myyyye bedre enn den røde grønnkålen. Og slikt er jo greit å vite, for da vet jeg jo hva jeg skal servere, eller ikke servere til neste vår!

  • I pallekarmen rett ved siden av tyter det opp grønnkål som bare det. Og det er også greit å vite, for da vet jeg hvor jeg (ikke) skal plante ut til neste vår. OG! Ikke nok med det! Jeg tror fordundre meg at jeg skal slutte å bruke plenavklipp som markdekke. Nå har jeg lagt avklippet i komposten i stedet, og da forsvant også sneglene fra pallekarmene. Da kan man sig spørge: Varför är det så? Er dette bare en tilfeldighet? Og hvor i alle dager er alle kålfluene i år? ikke i min kjøkkenhage, i alle fall. Og hvorfor ikke det? Hmmmm....mytisk.

Sunne og friske spisskål-, knutekål- og grønnkålplanter. Disse har stått under duk, og har (foreløpig!) ikke blitt angrepet av kållarver og snegler. Men de kålplantene som IKKE har stått under duk har heller ikke blitt angrepet av insekter. Så enten er det stille før stormen, eller så er det ikke det store kålflue-året i år. Kan man håpe på det siste? Ja, det kan man. Man kan alltids håpe. Men man (dvs jeg, i dette tilfellet) må nok regne med å få bakoversveis en vakker dag. Og den sveisen er det nok ikke frisøren som har stått for!

Bo-hooo! Og hva dukker opp her? En snart spiseklar knutekål, faktisk! Detta er snadder!

  • Ingrids plass

    Her er pauseplassen som min datter har laget, hun har også laget taburettene og bordet. Vi har plantet klatreplanter som vokser oppover armeringsnettet, og de lager en fin grønn vegg som gjør dette til en koselig krok hvor.....

  • Alkoholreklame

    ....man kan ta en velfortjent pause i varmen og nyte en kald en. Og det bør ikke være en hvilkensomhelst kald en, det må helst være en Tuborg, og ikke hvilkensomhelst Tuborg, det må helst være en Tuborg Classic. Og vet du forresten når en Tuborg smaker best? Hver gang!

Gurimalla hvor fort det vokser. Det er bare i underkant av en måned siden jeg tok bilde fra urtehagen sist. Her kommer kjørvel, blåbær, oregano, løpstikke, gressløk, agurkurt, honningurt, spinat og jeg vet ikke hva.

Her står det jammen en birøkter og henger. Han heter Morten Mager.

Jeg har laget en enkel, men populær vannpost for bier, her er det travelt på varme dager. Det hender rett som det er at ei og anna bie mister grepet og ramler i vannet, derfor er det lurt å fylle opp med småstein slik at de har noe å redde seg opp på. De er dårlige svømmere, og har begrenset tilgang på sikkerhetsutstyr som armringer og flytevester.

10. juni og nå begynner det å ta seg opp. Jeg skynder meg å ta bilde før sultne typer med og uten hår, med vinger, uten bein, med 4 bein eller flere kommer og tar for seg. For de kommer - vær du sikker! Noen av mine søte små venner fra i vinter, de tre fjorårs-rådyrkalvene som har blitt jaget vekk av mora si nå i vår, går og beiter på jordet 20 meter fra kjøkkenhagen. De syns kanskje jeg virket så hyggelig og snill i vinter, der jeg drev og serverte epler og gulerøtter, så de tenker vel at det er greit å holde seg til meg nå som mora oppfører seg så dårlig. De tror vel at jeg fortsatt driver rådyr-restaurant (må ikke forveksles med rådyr restaurant), jeg må derfor dekke de fleste pallekarmene med duk. Og hvis det ikke er tilstrekkelig, og de bryter seg gjennom duken, DA kommer de nok til å få erfare hvor dårlig JEG kommer til å oppføre meg. Da vil mor se ut som ei speiderjente til sammenligning! I tillegg forventer jeg selvfølgelig storinnrykk av både snegler og kålfluer. Og ugresset har jo en livskraft som bare er til å beundre, det gir seg aldri! Men det gjør ikke jeg heller! I alle fall ikke før uti august. Trur eg....
Dette er årets utvalg:
I venstre felt: Poteter, grønnkål, jordbær (med plastdekke), brokkoli og bondebønner.
Midtfelt, i pallekarmer: 2 med jordbær, 1 med tørkebønner (aaaaner ikke hva det er, men prøver for første gang i år)
2 med artisjokk og 1 med spisskål. Midt på: urtehagen.
I feltet nærmest gårdveien: grønnkål, knutekål, poteter, purreløk, gul løk og tre pallekarmer med forskjellige farger gulrot.

Her er pauseplassen til kjøkkenhagen, rett ved vannposten, og rett ved bikubene. Sommerstid er biene alt for travelt opptatt med å sanke, så da bryr de seg ikke om oss i det hele tatt. Det kommer opp klatreplanter hele veien langs armeringsnettet, så her blir det en grønn vegg bak sittekrakkene

Jordbæråker, lissom. Kan dette reddes? Det ble altså ikke til at jeg kjøpte silomatte og dekket hele smørja. Jeg mannet meg opp og gikk i kampen mot løvetanna. Det ble 1-0 til meg, men det er nok bare etter første omgang. Det blir nok flere omganger her, er jeg redd. Den grønne sprayflaska inneholder ikke gift, men vann. Vi har bikubene våre til overvintring rett ved siden av kjøkkenhagen, og nå så tidlig på våren er noen av vaktbiene i noen av de hissigste kubene litt for ivrige i tjenesten. De vokter ikke bare flyåpningen til kuben og passer på at ikke fremmede bier kommer seg inn og stjæler siste rest av matlageret, men patruljerer nærområdet for å jage vekk alt som mistenkes å ha uhederlige hensikter. Og jeg går vel under kategorien mistenkelig, der jeg svetter og sliter og banner. De vil helst ha meg vekk, og følger meg gjerne til døra hjemme for å la meg forstå alvoret i advarselen. Men jeg kan ikke drive å gå slik att og fram hele tida, så derfor bruker jeg sprayflaska og dusjer som en gaaaal når dissa hissige kamikazeflygerne setter inn angrepet. Og detta funker bra det, jeg har fortsatt ikke blitt stukket.

Kaldt og surt vær har gjort at i dag, 11. mai, har vært første dag i kjøkkenhagen. Potetene er satt i jorda. Urtehagen, eller det som også i år kommer til å bli snackbar for bier og humler er i ferd med å våkne.

Catastroph! Jeg har aldri i mitt liv sett en slik samling av løvetann i ei jordbærseng! Eller rettere sagt, stryk " i ei jordbærseng", jeg har nemlig ALDRI sett en så stor samling av løvetann! Jeg la duken over i høst for at rådyra ikke skulle spise opp jordbærplantene mine, men nå har de i stedet blitt slukt av løvetann. Hvem er det som orker å bryte seg på detta da? Noen som melder seg? Jeg er ikke noen stor fan av plast, du ser f.eks. det plastrælet som omgir jordbærsenga, ikke akkurat noe røverkjøp, men nå tror jeg rett og slett jeg kjøper noen meter silomatte og dekker hele sulamitten. Noen ganger må man velge mellom pest og kolera, eller i dette tilfellet mellom plast og prolaps, så jeg velger plast. Huffameg.