Dotten Hakkihälinen er et matvrak, og har tydeligvis fått med seg at når barnebarna plasseres i denne stolen, så vanker det mat. Her sitter matvraket og gjør seg lekker i håp om at det samme gjelder for ham. Dotten Hakkihälinen er sønnen jeg aldri fikk, mine døtre kaller ham til og med for "Litj-bror". Det vil si at han dermed er onkelen til barnebarna våre, selv om han egentlig er tante! Nå fikk du noe å tenke på! Hahaha! Men det har seg bare slik at Dotten er kastrert, så han blir på en måte både onkel og tante Dotten på en gang, uten å være verken det ene eller det andre - egentlig! Forvirret? Ja, det kan jeg godt forstå!

Middagskvil? Jo, for et par av oss, men noen (dvs jeg) "må" holde ut å ha en selskapelig, hyggelig anlagt, varm og durende hankatt omtrent oppå hodet. Jeg har funnet ut at det går an å kvile med øynene åpne også, man trenger verken å dure som en katt eller SNORKE som en mann for å koble ut litt!