Sverming, for pokker!

En fin ettermiddag tidlig i juli satt jeg ute og nøt en kopp kaffe i fred og ro på terrassen. Jeg syns liksom jeg hørte mye surring i det fjerne, og det viste seg IKKE å være innbildning. Jeg ruslet over gårdsveien til bigården for å sjekke, og i et tre rett over kubene hang dissa fine klasene. Søren altså! Da var det bare å finne stige, hagesaks og tom bikube og riste disse oppi. Smækk! Nytt bifolk på nesten en-to-tre.