Kjøkkenhagen

I helga høstet jeg inn årets avling av pastinakk. En proff grønnsaksdyrker ville vel fått latterkrampe av de pastinakkene mine og ment at de ikke er spiselige når de blir så store. Det vet jeg ikke noe om, jeg har ikke smakt ennå, det er mulig de blir traue og treene når de er så forvokste? Hva vet vel jeg, hobbydyrkeren? Om ikke annet, så kan man sikkert lage en god puré eller mos. Jaadaaa, det trur æ så gjærn, herre her bli bra, sjø - som de sier i Trøndelag.

Det er snart rakfisksesong. Sylta rødbeter er et must som tilbehør, og det kommer HER! (Vel, altså, dissa er ikke sylta riktig ennå, men det skjønte du sikkert. )

Oh-la-la! Jeg tenkte jeg skulle være litt hyggelig mot dissa stakkars biene og humlene og la ringblomstene som hadde sådd seg selv bare få vokse seg til. Men de har est utover, og jeg har ikke hatt hjerte til å tynne ut. Det har dessverre gått hardt utover krydderurtene som befinner seg ett eller annet sted midt inni her blant alle ringblomstene, agurkurtene og forvokst oregano. (Oreganoblomstene er forøvrig også en lekkerbisken for humler og bier!) Nå skal jeg samle frø og lage ringblomsterbed et annet sted utafor kjøkkenhagen. Så til neste år blir det kanskje urter her slik det opprinnelig var planlagt. Her er (var?) det også mynte, gressløk, kjørvel, kruspersille og salvie - men det ble etterhvert litt vanskelig å få plukket noe av dette uten å hisse på seg noen av de mange biene som surret rundt. Det er ikke alle husdyr som er like kosete, nemlig!

Du snakker om luksustilværelse! Der ligger de altså, bondebønnene, innpakket i myke deilige dyner, og sover seg gjennom hele sommeren. Da er det noe helt annet med bonde-bøndene som sliter og jobber helg og ørk gjennom hele året. Vi får håpe de smaker godt. Bondebønnene alstå.

Detalj fra sement-bordet som Ingrid har laget