• Litt for tidlig ute

    En dag kom vi litt sent hjem fra jobb, og da stod disse tre stamgjestene ved foringsplassen og ventet. Steinar får daggammelt brød fra kantina på jobben som vi forer med, i tillegg til epler, gulrot, kokte poteter og grønnsaksrester.

  • De fores hver dag, men noen dager kommer de før jeg rekker å legge ut. Det er nok ikke lett å finne mat med slike snømengder som det er nå. Jeg leste et sted etter at rådyr ikke skal ha brød. Da hadde jeg selvfølgelig gitt dem brød daglig ei tid, men dette har altså gått bra. De får sjølsagt aldri noe som har begynt å mugle eller lukter surt.

  • Sultne små

    Her har ikke den forbaska kokken klart å få ferdig maten til gjestene kommer.

  • Nei, har kan vi ikke stå å vente. Detta er for dårlig. Her har vi trasket oss gjennom løssnøen til ingen nytte. Noen nå skjerpe seg, og det blir ikke oss!

Ja, jeg tilstår alt! Jeg forer rådyra! Jeg har gitt dem fór i hele vinter! Unnskyld - unnskyld! Nåde! Det er vel strengt tatt ikke lov pga fare for skrantesyke, men nå har kommunen gitt tillatelse til nødforing, så da kan jeg forhåpentligvis bryte sammen og tilstå min forbrytelse uten frykt for å bli fraktet til eksekusjonspeletongen og skutt på stedet uten dom og rett.

  • Hyggelig fyr

    Her har mine tre faste gjester (Trioen: mor med to kalver) invitert med seg en bekjent. Evt. har han invitert seg selv, det finnes de som er freidige nok til det også.

Her har "storbukken" tatt med seg en kompis. Gutta er venner denne tida på året, atmosfæren er nok ikke fullt så hyggelig på høsten.

  • Samma fyren?

    Dette bildet ble tatt i januar, tror kanskje det kan være den samme bukken som dukket opp i mars (bilde 2 og 3) men med litt større horn.

Hun er ikke skvetten, dette bildet er tatt midt på blanke formiddagen. Riktignok er det 1. januar og helligdag, men likevel.

Her er nok mor sjøl.

I sommer var det ei tikke med to kalver som ofte tuslet på jordene rundt oss. Jeg tipper dette er de to kalvene. Her har de nok vært en runde i hagen og er på vei tilbake til skogen

Heldigvis ble han ikke verre skremt av nyttårsrakettene enn at han kom tilbake etter noen timer for videre posering. Det er gutten sin, tenker jeg!

Denne stramme karen dukket opp foran viltkameraet noen timer før det smalt i raketter på nyttårsaften. Det er ganske utrolig at de lusker rundt husveggene mens vi sitter inne og glor på TV'n. Jeg regner med at han stakk langt til skogs da det begynte å smelle. For et stress for alle ville dyr og fugler. Og for et stress for mange tamme husdyr i fjøs og hus. Selv oppholdt jeg meg på toalettet med Signe (katt) med musikk på radioen. Gudbedre - kan man virkelig ikke bruke pengene på noe mer fornuftig enn å blåse dem til himmels på denne måten?

  • Stram kar

    Her har viltkameraet fanget opp en rådyrbukk, eller som man ville sagt det med orddelings-feil:
    en rådyr bukk.

  • ....og her kom det jammen et ovnsrør forbi.

NY PELS TIL JUL?
Denne lekre lille pelsdotten hadde drengen (Dotten Hakkihälinen) lagt som gave til meg på stuegolvet da jeg kom hjem fra jobb. Veldig godt tenkt, egentlig. Får jeg flere av disse, så er det jo fullt mulig å lage seg en god varm pelshatt, for ikke å si kåpe! Vånden er jo egentlig veldig fin i pelsen,den - blank og glinsende! Litt bustete akkurat her på bildet, men det skyldes nok basketaket den har vært i. Kanskje jeg skulle legge denne i fryseren i påvente av flere? (Jeg tuller, selvfølgelig)

MUSMATTE/DEN SISTE HVILE
Da jeg stod opp i morges, måtte jeg le
for borte ved døra - hva fikk jeg vel se?
Så godt plassert i en golvmattes hull
satt musa så fint som om den var full.
Den var blir tatt fra sitt lugubre bol
og plassert i en skikkelig stressless-stol.
Dessverre hadde den livet forlatt
så den merket nok ikke hvor godt den satt.