Vannmelon er nytt av året. Denne er nok litt for liten ennå, men den smaker helt sikkert vannmelon likevel. Det er ikke størrelsen det kommer an på!

Dette bildet tok jeg den 10. juni. Da var det 4 uker siden det hadde regnet sist. Natt til den 11. juni ble det meldt regn, så jeg trakk av alle duker slik at plantene kunne få seg ei skikkelig rotbløyte. Den natta lå jeg og ventet på regnet, og det var jo noe nytt, det har jeg aldri gjort før. Å vente på regnet, altså.

Heldigvis har rødbetene kommet seg etter rådyrangrepet.

Jadda - der er vi igang! Jeg trodde kanskje at rådyrene ikke var av den sorten skadedyr jeg trengte å frykte. Nå skulle man kanskje tro at de fant nok mat i skogen. Den gang ei. Dette rådyret var litt selektiv i dag, den spiste kun rødbeter. Men! I morgen kan det godt være noe annet som står på menyen, det er søren meg ikke godt å vite. Jeg tror jeg må lære Dotten Hakkihälinen å bjeffe og skremme rådyr, den puddingen kunne hatt godt av å jobbe litt for maten. Det eneste han gjør nå er jo å sitte foran kjøleskapet og mjaue og mase. Makan til fyr.

Jeg dekket jorda i pallekarmene og noen av bedene med halm i fjor høst, det fungerer kjempebra mot ugress. Jeg lar det bare ligge, det gjør også at jorda ikke tørker ut så fort i dette fantastiske sommerværet.

Nå er det kjøkkenhage som gjelder fremover.
Det dukker opp igjen noen gamle kjenninger i den bittelille urtehagen midt på bildet, ser jeg. I pallekarmene blir det dyrket ymse rotgrønnsaker, jeg har....ja - hva er det jeg ikke har. Vi får se hva som kommer opp, tenker jeg.
Kålrot, hodekål og rosenkål er satt nedenfor jordbæra til høyre. Helt nederst står maisen og gremmes, det var da et dumt sted å sette den, egentlig. Trærne skygger jo alt for mye, så enten må jeg hugge trærne, eller flytte maisen. Jeg vet sannelig ikke hva jeg velger. Den må jeg nok tenke litt på.
Poteter i fleng er satt til venstre - og på et annet sted enn de var i fjor, og i forfjor og året før det igjen. Det er viktig - aldri samme grønnsak på samme sted år etter år.