Her sitter skipper Skrekk og hans mannskap (mor Signe har mønstret på) og skuer utover det grønne havet. Det er ikke mange mus som klarer å unngå å bli oppdaget når disse to har vakt. (Båten er forøvrig neste års St.Hansbål-bidrag...hvis det ikke blir for tørt i terrenget.)

Noen har utstoppede dyr og troféer utstilt på stua. Jeg derimot, har et fullstappet matvrak av en han-katt poserende på hylla, med blikket fast festet mot kjøkkenet.

Assistent og hobbygartner Dotten Hakkihälinen har nok misforstått litt. Det er ikke slik at man kan forlange å bli kjørt til jobb her på bruket, nemlig. Man må gå selv.

  • Dotten

    Nysgjerrigpumpe, hobbygartner, snushane, inspektør og assistent Dotten Hakkihälinen oppdaget plutselig at jeg hadde startet graving av hull til pile-portalen.

  • Dette hadde han ikke blitt informert om, og snudde sporenstreks for å vurdere om gravingen gikk riktig for seg.

  • Helst ville han sikkert ligget OPPI hullet mens jeg gravde for å være sikkert på at alt gikk korrekt for seg.

Nå har også jeg trønderbart! Atsjo!!

Mat i sikte! Her sitter Dotten Hakkihälinen og ser på utvalget av delikatesser som KUNNE blitt servert hvis han bare hadde fått kommet seg ut. Dessverre for ham er det slik i dette huset, at katteluka er åpen for inn- og utgående trafikk KUN på nattestid. Ingen av våre to katter får ut på dagen så lenge vi har foringsautomater ute, da tror jeg antall småfugler hadde falt dramatisk. Synd for Dotten og Signe, men bra for fuglene.

Det var jammen godt jeg så at det var deg, Dotten Hakkihälinen! Hvis jeg hadde forvekslet deg med en vedpinne, hadde du risikert å bli både svartsvidd, hårløs og illeluktende!

Purkeskinnet Dotten Hakkihälinen i en ikke helt ukjent positur.

Vi har satt igang varmepumpa, og Dotten ble dratt mot varmluftstrømmen som ei flue mot ei kuruke. For å gjøre det mer behagelig for Dottebassen, la jeg et ull sitteunderlag i beste kvalitet fra selveste Rørostweed på golvet. Bortskjemt? Neeeida, langt ifra. Åhhoo, nei.

En tålmodig sjel

Ingen kan komme her og si at jeg ikke er snill mot dyr, men litt erting må være lov. Dotten er en rolig kar, og hisser seg ikke opp over småting. Han er vel som kastrerte hankatter flest: tar en dupp etter frokost, en liten lur før lunsj, slapper litt av før middag, hviler middag, og lader opp på sofaen noen timer før nattens strabaser. Hva de består i, er ikke godt å si. Det er ikke sikkert han klarer å holde seg våken da heller. Det er vel det som er det strabasiøse, tenker jeg.

Det spiller ingen rolle hvor man legger seg; skygge er skygge.

FERIEKOLONI.
Her har vi Duda. Han er sønnen til Signe, og bror til Dotten av samme kull. Likheten mellom disse to brødrene er kanskje ikke slående, men man må kunne anta at de har felles mor! Duda er her på feriekoloni noen uker, og det syns Dotten er stas. Artig navn, forresten. "Neimen, er det du da, Duda?" sier jeg. "Mjaaa, " sier Duda da, han er nok ikke helt sikker på det.

Signe i skjul

Jeg tok en titt under strien som dekker for blomsterbedet i dag, og der var det mye som ville frem i solen! Den halv-interesserte hobbygartneren Dotten Hakkihälinen er som vanlig til stede og bringer hygge med sitt nærvær.

Dotten har full oversikt. Det er bra at noen har det her på bruket.

Det er spennende å se hva som dukker opp i blomsterbedet på våren, sovende katter hører kanskje til sjeldenhetene.

To nysgjerrigpumper, Signe og sønnen Dotten. Dotten går i hæla på meg hele tida, det er ikke mye han IKKE får med seg. Jeg har gitt ham det finsk-inspirerte navnet Dotten Hakkihälinen. Artig kar. Gutten til mor, sjølsagt