21. jul, 2019

Dette er bifolket vi har i Romedal. Så snart en kasse har blitt fylt med honning, må vi sette på en ny. Det varierer hvor mye og hvor raskt de forskjellige bifolkene klarer å få inn honning. Bifolk er like forskjellige som folk, noen er sterke og noen ikke fullt så sterke. Det er viktig å passe på at biene har nok plass, hvis ikke kan vi risikere at de svermer. Dette har skjedd to ganger for oss i sommer, selv om de har hatt plass nok. Det er en "svermesommer" i år, i følge flere birøktere, så det er nok ikke bare plassen som avgjør om det blir sverming eller ei. Den lille hvite kassa midt på bildet, inneholder svermen vi fanget inn hjemme på Stange.

21. jul, 2019

Nix, dette er en del av svermen vi klippet ned fra treet. Biene klamrer seg til greina og hverandre, så det er bare å riste dem ned i den nye bikuben vi har gjort klar. Dronningen befinner seg inni svermen et sted. Når hun har godkjent de nye fasilitetene, roer det hele seg, og hverdagen går tilbake til det normale. Det er alltid den gamle dronningen som tar med seg en del av arbeidsstyrken og svermer. Den nye dronninga (som bifolket selv har produsert uten vårt vitende i dette tilfellet) beholder den gamle kuben sammen med resten av "folket". Det merkelige er at biene som svermer sammen med "gammledronninga" fyller magene med honning, slik at de har med seg matpakke for de neste dagene til de finner seg et nytt sted å bo. Hvordan de kommuniserer hvem som skal bli med og hvem som skal være igjen i kuben er jo et stort mysterium.

21. jul, 2019

En fin ettermiddag tidlig i juli satt jeg ute og nøt en kopp kaffe i fred og ro på terrassen. Jeg syns liksom jeg hørte mye surring i det fjerne, og det viste seg IKKE å være innbildning. Jeg ruslet over gårdsveien til bigården for å sjekke, og i et tre rett over kubene hang dissa fine klasene. Søren altså! Da var det bare å finne stige, hagesaks og tom bikube og riste disse oppi. Smækk! Nytt bifolk på nesten en-to-tre.

21. jul, 2019

I hver av disse små "kassettene" befinner det seg en dronning med noen få arbeidsbier. De har blitt fraktet fra vår bigård til en "parestasjon" (det heter faktisk det!) på Helgøya i Mjøsa. Her finnes renrasede hann-bier (droner) av god slekt og avstamning som birøkterlaget går god for. Etter et par ukers tid henter vi dronningene (som forhåpentligvis har blitt paret av disse kjekke dronene der ute på den øde ø) og lager rett og slett et nytt bifolk. I løpet av denne sommeren har vi økt fra 14 til 25 bifolk.

6. mai, 2019

Innimellom regn-og snøskurer (grrrr!!) og så snart sola titter frem og varmer lufta, flyr biene i skytteltrafikk mellom kubene og nærmeste drikkehull. Dette har vi plassert rett ved siden av sitteplassen vår, så det er endel summing. Men biene er snille og har kun fokus på å hente vann. Jeg bruker ei mugge og etterfyller sakte og forsiktig med vann mens de sitter og drikker, og det går så fint, atte! Ingen sure miner. Se på den gjengen som sitter så fint ved siden av hverandre oppe i venstre hjørnet, er de ikke egenlig litt søte? Joda!